www.greenpeace.no

Norsk Klimanettverk arrangerer KLIMASANKTHANS på St. Hanshaugen i Oslo fra ettermiddagen St. Hansaften 23. juni. Dette blir en fest for alle, med musikere, kulturinnslag og appeller – og besøk av James Hansen, en av verdens fremste klimaforskere og sterk kritiker av Statoils og Canadas tjæresandsatsing.

Før konserten kl 19 inviterer Framtiden i våre hender/Besteforeldrenes klimaaksjon og Concerned Scientists til åpent møte med James Hansen. Klimaendringene som et felles moralsk anliggende: Kan Norge vise verden vei?
Tid: 23 juni kl 15.00-16.30. Sted: Gamle Festsal, Karl Johans gt. 47 (Universitetsplassen) Oslo

Alle er velkommen, og spre gjerne via Facebook

Stjernefotografen Daniel Beltra har dokumentert BP-katastrofen i Gulfen for Greenpeace. Se hans beste bilder i dette fotoessayet hos The Guardian

Oljeindustrien sikler fortsatt på sårbare områder i Arktis og Lofoten. Tar de ikke signalene?

Det fremmes nå tung kritikk mot BP i forbindelse med utslippet i Gulfen.

I en høring i Kongressen torsdag kom det blant annet fram at selskapet har motarbeidet strengere miljøkrav, brukt et mer miljøskadelig og mindre effektivt dispergeringsmiddel for å spare kostnader, og at bruken av bekvemmelighetsflagg på boreriggen har ført til svakere plattforminspeksjoner.

Greenpeace mener utslippet “som ikke kunne skje” beviser at verden må slutte å stole på oljeindustriens løfter, og at sårbare områder som Arktis og Lofoten må holdes unna denne industrien.

Mer om kritikken fra Kongressen her, sammen med link til nye bilder og video fra Greenpeace’ team i området.

FN-sambandet og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt og filmvisning på Litteraturhuset tirsdag 27.4 klokken 19: Bør Statoil satse på utvinning av tjæresand i Canadas dype skoger – hvorfor eller hvorfor ikke?

Sett av datoen og still opp! Det er Vi som eier Statoil!

Velkommen til MOBILISERINGSFEST på PARKTEATERET, mandag 19.4, KL 19

Lofoten er et felles veiskille. Valget står mellom fortsatt utvinningsiver og hensynet til klima, havmiljø, naturvern og framtidsindustrier. Selv om det faglige grunnlaget dokumenterer at dette er et av våre mest sårbare havområder, er faren for “business as usual” svært stor. Samtidig har Riksrevisjonen vist at norsk klimapolitikk ikke holder mål (hvem ble overrasket?).

Nettverket SAMMEN FOR EN OLJEFRI FRAMTID i Lofoten, Vesterålen og Senja vil mobilisere for å stoppe galskapen.

Vil du å bidra til mobilisering? Send en e-post til hei@norskklimanettverk.no eller sjekk ut Facebook

Andre viktige datoer er Litteraturhuset i Oslo 27.4, Statoils generalforsamling i Stavanger 19. mai og Folkefest mot oljeboring i Kabelvåg 7-8. august

• Svenske ’Uppdrag Granskning’ dokumenterte at fiskeolje fra okkupert Vest-Sahara ender i Norge og Omega-3 markedet
• Det har etterpå vist seg at de største volumene gikk til laksefor. Ewos og Rieber har nå avsluttet importen.
• Saken har avdekket at norsk laksenæring og FHL snakker usant om sine bærekraftkrav for lakseoppdrett
• Rieber har unndratt toll ved importen og risikerer fengsel

Bakgrunn:
Svensk ’Uppdrag Granskning’ viste for noen uker siden at fiskeolje fra okkupert Vest-Sahara kom inn til Kristiansund i Norge (Rieber Oils) og blant annet ble brukt i Omega-3 piller på det skandinaviske markedet. De fleste Omega-3 produsentene reagerte, og har nå avsluttet sine kontrakter som inneholdt fiskeolje fra Vest Sahara.

I etterkant av programmet ble det også klart at særlig det statseide lakseforselskapet Ewos benyttet store mengder av denne oljen. Ewos er et av Norges og verdens største fiskeforprodusenter. Etter press fra blant annet Greenpeace lovet selskapet å slutte å bruke denne oljen sist fredag. Dagbladet har også fått bekreftet at oppdrettsanlegget Sinkaberg Hansen, som eies av Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen er ett av anleggene som har brukt Ewos for uten å stille krav til sporbarhet eller bærekraft. Det samme gjelder en lang rekke oppdrettsbedrifter som har kjøpt for fra Ewos uten å saksøke dem for brudd på eventuelle bærekraftkriterier. Dette viser at manglende sporbarhet og oppfølging av selvpålagte bærekraft- og lovlighetskrav er et omfattende problem i oppdrettsbransjen.

Etter at lakseforselskapet Ewos sa nei takk til å kjøpe oljen fra Vest-Sahara forrige uke, kunngjorde importøren, GC Rieber Oils, i dag at de også avslutter den kontroversielle importen ettersom produktet nå ikke har noe marked. Rieber tar ikke selvkritikk for å ha kjøpt naturressurser fra okkupert område, og kansellerer samtidig den mye omtalte rapporten de hadde bestilt fra Veritas om forholdene i Vest Sahara. Greenpeace mener rapportarbeidet burde vært videreført for å få alle fakta på bordet. Selskapet GC Rieber ledes av presidenten i NHO, Paul Christian Rieber.

Saken dokumenterer at norsk lakseoppdrettsnæring ikke bare er en nettokonsument av fisk (det kreves om lag 2,5 kg vill fisk per kilo laks), men også at de lyver om sine egne manglende oppfølging av bærekraft, sporbarhet og lovlighet av fiskeråstoff i foret. Hva annet lyver oppdrettsnæringen om når de vil skjule hvor stor påvirkning denne næringen har på klodens miljø, og hvorfor er det ingen som tar ansvar?

Både som gruppe og enkeltvis har alle oppdretts- og forselskapene omfattende bærekraftstrategier der de garanter for at ”leverandørene til norsk fôrindustri må dokumentere at fisk brukt til produksjon av fiskeolje og fiskemel er fisket på en forsvarlig måte, uten å utarme fiskebestander eller skade det marine miljøet. Det kreves at disse råvarene kommer fra regulerte fiskerier som er forvaltet og godkjent i henhold til nasjonale fiskerimyndigheter og i tråd med internasjonale avtaler”, som blant annet FHL påstår på sine websider og i brev til ICA Sverige vinteren 2009.

Hvilken fiskeolje på verdensmarkedet er det egentlig oppdrettsnæringa ikke vil kjøpe av bærekrafthensyn?
Enhver som kjøper oppdrettsprodukter fra Norge bør kreve å få dokumentasjon på nøyaktig hvilket råstoff som er brukt til fiskeolje og fiskemel i foret, hvilke krav produsenten stiller til bærekraft og sporbarhet, hvordan dette etterprøves, og produsentens evaluering av forråstoffene i henhold til egne bærekraftkriterier. Dette bør så vurderes opp mot andre kilder. Det må bli slutt på å la oppdrettsnæringen definere sannheten alene.

Truls Gulowsen, Greenpeace

Det er verdt å lese lederartikkelen i dagens BT om CO2 fangst i dag

I tillegg til store kostnader har det også blitt mer og mer klart i det siste at det ikke er bare enkelt å lagre CO2 på en trygg måte under havbunnen heller, Statoils problemer på Snøhvit er bare ett av flere eksempler på berggrunn som ikke oppfører seg som forutsatt i modellene.

Vi triumferer ikke, men påpeker at både vi og andre har nevnt flere av disse utfordringene tidligere.

Kanskje er CO2-fangst overvurdert som enkelt klimatiltak. Kanskje trenger CO2-fangst en annen tilnærming enn fortest mulig bygging av fullskala-anlegg, for muligens å kunne gi resultater på sikt.

Kanskje er fornybar energi og aggressiv satsing på energieffektivisering, sammen med skogvern og tiltak i landbruket likevel de beste måtene å løse klimaproblemet på, selv om de er mindre spektakulære og skaper færre snorer å klippe.

Til tross for norsk støtte ble forslagene fra EU og Monaco om å forby internasjonale handel med sushi-delikatessen blåfinnet tunfisk (makrellstørje) nedstemt under CITES møtet i Doha, Qatar.

Etterspørselen etter den eksklusive fisken har presset bestanden til det ytterste. Fisket etter makrellstørje er et av vår tids største rovfiske, og har redusert bestanden med mer enn 80 prosent.

Hvordan kan verden stoppe tapet av biologisk mangfold når vi ikke engang klarer å ta vare på en av de mest kjente og spennende artene som blåfinnet tunfisk?

Forbud mot internasjonal handel hadde vært et svært viktig tiltak, men ville heller ikke være nok til å redde bestanden alene. Fisket må stoppes og gyteplassene vernes. Greenpeace oppfordrer nå til ensidig norsk importforbud, og at også restaurantbransjen og delikatesseforretningene følger dagligvarehandelens eksempel om å fjerne all slik tunfisk fra menyen.

Skandalen i CITES sender ballen direkte tilbake til EU. Til tross for EU-kommisjonens støtte for CITES-listing og aksept for at bestanden er alvorlig truet, er flere av EU landene, særlig Frankrike, Italia og Spania, direkte ansvarlig for den kritiske situasjonen for makrellstørje på grunn av massivt overfiske.

Greenpeace mener EU i det minste må stanse sine egne fiskere fra å fiske etter makrellstørje i Middelhavet, og slutte å opptre så uansvarlig som de hittil har gjort i forvaltningsorganet ICCAT.

EU-landene har en viktig rolle i ICCAT (International Commission for the Conservation of Atlantic
Tunas) som en den organisasjon som er ansvarlige for forvaltningen av arten. Et panel nedsatt av ICCAT kom med konklusjonen at forvaltningen av makrellstørje er en ”internasjonal skandale”.

Fisket etter makrellstørje må stoppes, gyteplassene beskyttes og bestanden gjenoppbygges. Dette kan EU i stor grad gjennomføre på egen hånd. Det er ikke mange siste sjanser igjen nå, makrellstørjen er helt på randen til total kollaps. Alle tiltak må settes inn.

Stemmegivingen under CITES møtet er gjengitt under, men ettersom Island (!) krevde hemmelig avstemning i saken er ikke hvert lands stemmegiving offentlig.

EU sitt forslag 43 stemmer for, 72 mot og 14 unnlot å stemme.

Det mer radikale forslaget fra Monaco fikk 20 stemmer for, 68 mot og 30 blanke.

Ulovlig, Uregistrert eller Uregulert fisk, eller fisk fra svake bestander, skal ikke havne i norsk fiskefor.
I brev og informasjonsmateriell fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL hevdes det på vegne av hele Norges laksenæring blant annet at ”Leverandørene til norsk fôrindustri må dokumentere at fisk brukt til produksjon av fiskeolje og fiskemel er fisket på en forsvarlig måte, uten å utarme fiskebestander eller skade det marine miljøet. Det kreves at disse råvarene kommer fra regulerte fiskerier som er forvaltet og godkjent i henhold til nasjonale fiskerimyndigheter og i tråd med internasjonale avtaler.”

Påstanden er blant annet blant annet gjengitt i FHL sitt faktaark om fiskefor 2009, og i det ’beroligende’ brevet FHL sendte til ICA på vegne av hele oppdrettsbransjen i etterkant av dokumentarprogrammet ”det Rosa Guldet” vinteren 2009.

FHL og oppdrettsnæringen sine forsikringer om at alt fiskefor som brukes i norsk lakseoppdrett var bærekraftig og fra internasjonalt anerkjent regulerte fiskerier dempet sikkert kritikken mot bransjen etter dokumentaren. Problemet er bare at de ikke var sanne.

I kjølvannet av dokumentarprogrammet ”det grenseløse fisket” på svensk TV (del 7) om import av fiskeolje fanget med bekvemmelighetsflaggete fiskefartøyer utenfor kysten av det okkuperte Vest-Sahara er det nå blitt kjent at blant annet det statseide norske laksefôrselskapet Ewos (Cermaq) har kjøpt denne oljen og brukt den i produksjonen av laksefor. Etter spørsmål fra Greenpeace opplyste konkurrenten Skretting at de ikke bruker slik olje.

Til Dagbladet har Ewos nå opplyst at de IKKE har full sporbarhet på fiskeoljen de kjøper via norske leverandører Om man skal kunne garantere bærekraftig råvarer i fisklefôret, som FHL hevder over, er full sporbarhet til fartøy, kvote, havn og prosessanlegg et minstekrav. Til oss hevdet Ewos/Cermaq at de har sporbarhet, bare ikke på lavere nivå enn at de hadde olje fra Marokko. Tidligere har de nektet for bruk av Vest-Sahara-olje. Båt, flagg, havn, kvote og fiskeoljefabrikk er tydeligvis ukjent for selskapet, på samme måte som retningslinjene fra Utenriksdepartementet som fraråder handel med ressurser fra okkuperte Vest-Sahara på grunn av at dette kan bidra til å forlenge konflikten.

Mangelen på etterrettelighet i markedsføringen av laks bør få konsekvenser for både Ewos og bransjeorganisasjonen FHL.

Næringsminister Trond Giske og Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen, som hittil ikke har villet uttale seg om saken, kan kanskje svare på om:

- Er det akseptabelt at norske bedrifter importerer fiskeolje fra okkupert Vest-Sahara?

- Hvilke konsekvenser vil det få for statseide Ewos/Cermaq at de benytter fiskeolje fra okkupert Vest Sahara i sin fiskefôrproduksjon?

- Er det i orden at matfisk fra Afrika benyttes til fiskefôr og Omega-3 tilskudd i Norge, eller bør det tas skritt for å sikre at dette råstoffet primært brukes til mat?

- Kan fiskeolje fra okkuperte Vest Sahara, fisket med bekvemmelighetsflaggete fartøyer på en uregulert bestand etter dagens lovverk importeres til Norge og benyttes i norsk oppdrettsnæring? Vil denne saken føre til innstramminger?

- Benytter Fiskeriministerens oppdrettsselskap Sinkaberg-Hansen fôr basert på Vest-Sahara-olje, eller har selskapet andre krav?

Den uavhengige inspektørrapporten som dokumenterer utstrakt skadeskyting og total mangel på respekt for reglene om human avlivning av sel om bord på selfangeren Kvitungen våren 2009 kan sette kroken på døra for norsk selfangst for godt.

Det er positivt at Fiskeridirektoratet har reagert skarpt med både politianmeldelse , varsel om inndragning og mulig tap av konsesjon.

Uansett hva man mener om Norges begrensete selfangst, som subsidieres med mer enn 80 prosent, er øvelseskyting med automatvåpen mot selunger på isen ikke en fangstnasjon verdig.

Truls Gulowsen