Stena Don skal bore på Grønland

Den skotske oljemyggen Cairns Energy, uten erfaring fra offshore aktiviteter, er nå i gang med sin omstridte leteboring utenfor Grønland.

De grønlandske selvstyremyndighetene ga tillatelse til boringene 16 juni, til tross for at både USA, Canada og Norge har signalisert forsiktighet med boring i slike sårbare områder hvertfall inntil man har kartlagt årsakene bak ulykken i Mexicogulfen.

Hva er det Cairns og Grønland vet som ikke resten av verden vet? Greenpeace krever stans i boreprogrammet.

Også Times Magazine og The Guardian stiller spørsmål ved den grønlandske vurderingsevne i oljeletingsspørsmålet, og ved oljemyggen Cairns avvising av alle sikkerhetsspørsmål ved å vise til at de har gjort sitt for sikkerheten. Og selv om 500 meters dyp ikke er så dypt som i Mexicogulfen, er det fortsatt svært dypt, og det er ikke bare havdypet som har skapt problemene for BP.

MEN – tisdagen den 6 juli är även den dag då semifinalerna i fotbolls-VM spelas.

Idag kl. 16 spelar Brasilien mot Nederländerna. Vinner Brasilien går de vidare till semifinal på tisdag – alltså samma dag som regnskogsomröstningen.

Spelar Brasilien semifinal kommer inte den brasilianska kongressen sammanträda, och möjligheten att rösta bort regnskogsskyddet försvinner!

Därför är det av yttersta vikt, för regnskogen i Amazonas och för klimatet, att alla hejar på Brasilien idag!

Dagbladet har rett. Co2-fangst og lagring er dessverre ikke så enkelt som alle vil ha det til å være. Faren er stor for at samfunnet stirrer seg blind på det fossilselskapene sier er en enkel løsning, uten å se på de kompliserte detaljene som lagringssikkerhet, energiforbruk, skala og og tid.

Konsekvensen i Norge og flere andre land er at man glemmer å satse på nødvendig, billig og teknologisk modne måter å spare energi og utnytte fornybare energistrømmer på, mens man tror CO2 fangst skal løse problemene som keiserens nye kær.

CO2-fangstmyten står i veien for fornybarsamfunnet og den nødvendige energirevolusjonen. Globale utslipp må ned innen 2015. I det tidsperspektivet har CO2 fangst ingen rolle. Sannsynligvis heller ikke på lengre sikt – dessverre.

Lederne ble ikke engang enige om å fortsette arbeidet med å fase ut fossile subsidier - som var det store lyspunktet fra forrige møte. Det er en skam.

Greenpeace var selvsagt tilstede i Toronto, men ble sammen med resten av sivilsamfunnet stengt ute fra alle rom, inkludert pressebriefingene. Dette er en skremmende utvikling i et demokratisk land som Canada ønsker å framstå som.

Toppmøtet ble også preget av enkelte voldelige demonstrasjonsformer, og svært aggressivt politi. Greenpeace tar avstad fra voldsbruken på begge sider, som har en sterkt tendens til å drukne budskapet fra tusenvis av fredelige aktivister. En del media virker også å ha større glede av å rapportere om arrestasjoner enn budskap, årsak eller resultat.

For en grundigere gjennomgang av problematikken knyttet til vold og ikkevold ved slike anledninger, synes jeg min kollega Dave har gjort en god jobb i dette innlegget

Saken er bare nok et trist bevis på at man ikke kan stole på oljeselskapenes løfter. Heldigvis fant de ikke olje, så Sularevet er beskyttet av sin egen flaks inntil videre.

Hansen la ikke fingrene imellom, og karakteriserte den norske regjeringens begrunnelse for ikke å bruke sin eiermakt til å trekke Statoil ut av canadisk tjæresand, samtidig som de hevder å ha en offensiv holdning til klimaproblemet både hjemme og ute, som hyklersk i sitt prisinnlegg.

Ifølge Hansen er det tre ting som må til for å redde klimaet: (1) Fase ut kullkraft, (2) la tjæresanden ligge og (3) slutte å lete etter de siste oljerestene på kloden, som Lofoten, Dyphavet og Arktis.Vi har allerede funnet for mye.

Logisk og lett å huske. Klarer du det, Jens?

Også Norge opptrer tidvis ganske desperat når det dreier seg om sin politiske hvalfangst, som tross alt maksimalt sysselsetter 100 årsverk i et marked der ingen kjøper særlig hvalkjøtt. Det er likevel overraskende og skuffende at UD-ansatte Karsten Klepsvik sier Norge ikke vil mene noe om denne uakseptable virksomheten når den blir dokumentert så godt som The Times har gjort. At han i tillegg påstår at bestikkelser og stemmekjøp kan likestilles med EU sitt demokratiske utenrikspolitiske prinsipp om å opptre samlet i IWC, er direkte grovt.

Hva mener Støre og Stoltenberg om sin betrodde embetsmann?

I de fleste land ville en slik avsløring av statlig juks der bevisene ble levert pent på politistasjonen, ende med heder og ære. I Japan ble aktivistene tiltalt for tyveri.

Rettssaken startet i februar, og 8. juni avsluttet aktor sin prosedyre med krav om 18 måneders fengsel.

Les alt om Junichi og Toru sin Kafka-prosess i det japanske rettssystemet her

Nationen har rett, politiske bortforklaringer av ulykken er nytteløse. Oljeindustrien har fått sitt Tsjernobyl. Midt i ulykken kan vi i Norge være glade for at det skjedde langt borte og før Lofoten ble åpnet av hovmod, og vi kan benytte anledningen til å verne, beskytte og redusere oljetempoet med stoltheten i behold – hvis vi tør. Dette bør gjelde både på dypt vann, i sårbare områder og i Arktis.

Forresten noen som har sett hvordan BP vil at verden skal tro det ser ut i Mexicogulfen? Legg merke til de blide menneskene, rene vannet og kontrollerte utstyrslogistikken. Greenpeace sine fotos viser et noe mer kjent bilde, til tross for at  mange områder er stengt og vi ennå ikke har kapasitet til full dokumentasjon av olje og kjemikalier i vannsøylen på store dyp.

Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet dreier seg heldigvis om mer enn olje. Vi må verne mot mer enn oljeboring.

Se også innlegget fra US Veteraner som krever kutt i oljeforbruket og en ny energirevolusjon som svar på BP-katastrofen. Hva gjør Stoltenberg?