Den uavhengige inspektørrapporten som dokumenterer utstrakt skadeskyting og total mangel på respekt for reglene om human avlivning av sel om bord på selfangeren Kvitungen våren 2009 kan sette kroken på døra for norsk selfangst for godt.

Det er positivt at Fiskeridirektoratet har reagert skarpt med både politianmeldelse , varsel om inndragning og mulig tap av konsesjon.

Uansett hva man mener om Norges begrensete selfangst, som subsidieres med mer enn 80 prosent, er øvelseskyting med automatvåpen mot selunger på isen ikke en fangstnasjon verdig.

Truls Gulowsen

Vår stein-aksjon fra Syltrevet ved Tyskland i 2008 endte i retten. Og tapte. Det er opprørende. Her er det ikke bare Greenpeace som har tapt, men også havet. Rettsaken understreker hva som er fundamentalt galt i europeisk havmiljøforvaltning.

Da vi senket de 320 steinblokkene fra Larvik og andre steder ned på havbunnen omkring Syltrevet, var det det for å beskytte området mot skadelig bunntråling og grusuttak. Området var allerede en havpark utpekt av den tyske regjeringen på vegne av EU som et særlig sårbart og bevaringsverdig område. Syltrevet var bare, akkurat som andre havparker i EU-farvann, bare beskyttet på papiret. Natura 2000-områdene som havparkene kalles, er slett ikke beskyttet i virkeligheden med dagens utilstrekkelige lovverk. Og det er det retten i Tyskland nå har slått fast i sin dom.

Et firma som tidligere har utvunnet sand og grus fra området, gikk rettens vei for at kreve erstatning fordi Greenpeace med vår stein-beskyttelse av det verneverdige revet har bremset deres ødeleggende virksomhet. Verken bunntråling, oljeutvinning eller sand- og grusutvinning i et verneområde ville jo aldri vært tillatt på land. Jeg er stolt av at vi har stoppet det. Men det er den lokale tyske domstol altså ikke. Den slo fast at det var fullt lovlig at firmaet vil fjerne den samme havbunn som havparken er etablert for å beskytte.

Vi har naturligvis anket dommen, men vi er ikke optimistiske. Og det skyldes at retten peker nettopp på det store hullet i havmiljøbeskyttelsen som Greenpeace kjemper for å tette. Vi må derfor kjempe videre, ikke bare for å gi de enkelte verneområdene reell beskyttelse, men også for å endre lovene som tillater ødeleggelse av havsnatur andre lover skal beskytte. Det tyske domstolen har nå pålagt oss å betale erstatning til et selskap som arbeider for det motsatte.

Denne filmen fra aksjonen i 2008. Sommeren 2009 plasserte vi også steinblokker i et svensk verneområde i Kattegat - hittil uten andre konsekvenser enn at verneverdiene er bevart. Vi håper på rettslig vern av verneområder også til havs. Steinblokker sikrer ikke mot alle trusler, koster penger og burde ikke være nødvendig.

FNs klimapanel IPCC er i hardt vær. De siste ukene har det blitt påvist noen feil og upresisheter i de 3000 sider lange vitenskapelige sammendragsrapportene, på toppen av epost-innbruddet som ble døpt ”climategate” tidligere i høst. Innbruddet og publiseringen av tusenvis av eposter burde heller blitt kalt ”hackergate”, og ingen av sakene rokker ved det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene, selv om dårlig håndtering fra IPCC sin side kan gi inntrykk av dette.

Advarselen om at Himalayas isbreer kan forsvinne innen 2035 viste seg å være feil, og å stamme fra et avisintervju med en forsker, og ikke fra en fagfellevurdert artikkel slik IPCC sine retningslinjer krever. Årstallet er også feil, smeltingen foregår ikke så raskt. Dette er beklagelig og burde ikke ha skjedd. Vi har også gjentatt disse årstallene i god tro,  og beklager det.

Uavhengig av årstall og antallet kilder er det imidlertid en åpenbar kjensgjerning at breene i Himalaya, som i Alpene, Patagonia, på Grønland og på Svalbard og mange andre steder, smelter i til dels dramatisk tempo, og at en viktig årsak er menneskeskapte klimaendringer. IPCC skal ikke gjengi upublisert og unøyaktig forskning. Saken endrer dessverre likevel ikke problemet med at isbreer i Himalaya og andre steder smelter, og at dette allerede har fått og vil få store negative konsekvenser.

Klimapanelet har også blitt kritisert for advarselen om at regnskogsøkosystemet i Amazonas kan bryte sammen . Selv om referansen som ble benyttet i denne advarselen var en WWF-rapport og ikke de fagfellevurderte vitenskapelige journalene som informasjonen stammet fra, er det dessverre solid faglig dekning for denne frykten.

Den organiserte klimaskeptiker-lobbyen, som tidligere offentliggjorde en mengde eposter fra et innbrudd i Universitetet i East Anglia sin server og påstod at disse epostene beviste svindel i klimaforskningen og kalte det ”climate-gate” , har vært raske til å bruke disse sakene til å dømme hele klimapanelet og resten av klimaforskningen nord og ned. Dette er grupper med store ressurser og etablert mål å gjøre alt for å rive ned klimaforskningens troverdighet og stanse nødvendige klimapolitiske tiltak som vil kreve redusert bruk av fossile brensler. Epostinnbruddet avslørte heller ingen svindel, men viste at noen klimaforskere hadde avslått krav om innsyn som burde vært innvilget. Se ellers Guardians gode oppsummering av påstander og fakta i denne saken her.

IPCC og formann Rajendra Pachauri har grunn til å beklage feilene i panelets rapporter, men til tross for enkelte feil er det (dessverre) ingen grunn til å tvile på det vitenskapelige grunnlaget for klimaproblemet. Verdenssamfunnet må derfor uansett kutte utslipp, og Statoil bør fortsatt holde seg unna både Lofoten og canadisk tjæresand.

Vi har også lagt ut en lengre artikkel om disse sakene, med flere referanser og gode figurer på våre internasjonale websider. En fjær må ikke få bli til hundre høns.

Truls Gulowsen

Centrica Energi har søkt om tillatelse til leteboring innenfor Sula korall-vernområde. Dette internasjonale korallverneområdet er stengt for bunntråling, og det skapte stor oppmerksomhet da Gaz de France ville prøvebore her i fjor. Også Havforskningsinstituttet frarådet boring på det sterkeste, men ble til slutt overkjørt.

Klif (SFT) sendte den nye søknaden på høring 5. januar, men glemte å nevne at boringen er planlagt innefor grensene til  Norges kanskje mest unike korallverneområde. Dette er en grov utelatelse som sår tvil om Direktoratets reelle saksforberedelse, selv om de forsvarte avgjørelsen overfor NRK Morgennytt.

Heldigvis oppdaget vi likevel forholdet, og kommer til å få sendt en høringsuttalelse innen fristen. Men hvor mange andre høringsinstanser har ikke sett at boringen er planlagt i Sula? Vi oppfordrer derfor Klif til å ta ansvar gjennom en ny høringsrunde, der også forlaget om å ankre opp boreriggen og slippe ut både kaks og kjemikalier innenfor Sularevet korallvernområde blir presisert.

Et annet interessant element i søknaden er at Centrica planlegger å bore allerede i april. Dette er i strid med boretidsbegrensningene som ble vedtatt gjennom Forvaltningsplanen for Norskehavet i mai 2009 (se side 123 og 125).

Greenpeace mener det er åpenbart at denne boringen ikke kan tillates, hvertfall ikke med oppankret rigg, under sildegyting og larvedriftsperioden eller med utslipp av verken kaks eller kjemikalier, og er forundret over at den i det hele tatt er sendt på høring. Men det er kanskje slike prosesser vi må bli vant med fram til Naturmangfoldloven en gang i framtiden også skal gjelde til havs og oljeindustrien blir behandlet som andre næringer.

Det tok et drøyt år, men nå har endelig Fiskeridirektoratet blittt enige med seg selv og Havforskningsinstituttet om hvor grensene for de 14 største ubeskyttete korallområdene skal settes på kartet. Dette vil gi både fiskere og kystvakt et utgangspunkt for å kunne oppfylle aktsomhetsplikten overfor koraller, som har vært i kraft siden 1999.

Kartfestingen er et viktig skritt og på høy tid, selv om det er uforståelig at ikke også disse områdene, som er store, klart definerte og inneholder rike korallforekomster, ikke samtidig blir gitt samme vernestatus som Røstrevet, Sularevet og de andre store norske korallområdene. Relativt nyoppdgete områder, som Morvin-revet, er heller ennå ikke karfestet i Fiskeridirektoratets verktøy.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Arbeidet med å få på plass et europeisk kraftnett over Nordsjøen for å
kunne utnytte vind- og bølgekraftressursene skyter nå omsider fart:
Nordsjølandene etablerte 7. desember et felles ”offshore grid
initiative” for å kunne forbinde de planlagte vindparkene både på land
og til havs.

Greenpeace har store forventninger til dette samarbeidet
kan legge grunnlaget for å bygge ut den infrastrukturen Europa trenger
for å kunne utnytte fornybar kraft i stor skala. Behovet for dette ble
identifisert allerede på Nordsjøkonferansen i Bergen i 2002.

Frigjøring av norsk vannkraftkapasitet som ’batteri’ for å kunne møte
den variable vindkraften er et avgjørende element for å få full effekt
av de nye fornybar-planene, sammen med utbygging av et felles supernett
over Nordsjøen. Frigjøring av norsk vannkraft for å kunne fungere som
effektiv effektreserve for Europa vil krever omfattende
strømsparetiltak, ettersom i dagens Norge bruker mye av denne kraften
til lavkvalitets oppvarming av bygg. Bruk av frigjort norsk vannkraft
som europeisk effektreserve framfor byggoppvarming vil være både
lønnsomt og miljømessig gunstig. Norge er en av de største strømsløserne i verden, og har et enormt potensiale for å spare strøm gjennom både energieffektivisering, etterisolering av bygg og overgang til andre energikilder som pellets og varmepumper til oppvarming. Hittil har politikerne ikke vært interessert i strømsparing.

Norge arbeider med flere nye overføringskabler til Europa, men var fram til februar 2010 ikke representert i denne gruppen. Olje- og Energidepartementet opplyser at Norge fikk tilbud om deltakelse i en tidlig fase, men da takket nei.

Departementet understreker at det ikke er tvil om at Norge har en viktig rolle å spille i et slikt Nordsjø-initiativ, og at de ønsker at Norge også skal være med på den europeiske satsingen på onshore og offshore vindkraftutbygging, ikke kun fungere som vannkraftbatteri for andres utbygging. Greenpeace er 100% enige, og ønsker Olje- og Energidepartementet lykke til med Nordsjøsamarbeid, norsk el-frigjøring
og vindkraftutbygging som monner.

Norge ble medlem av gruppen 2. februar 2010

Se omtale av Nordsjøinitiativet i the Guardian

Greenpeace publiserte en detaljert rapport om mulighetene og behovet for
et Nordsjø-nett i 2008

Guardian-kommentatoren George Montbiot slakter i dag Canada i sin faste kolonne den britiske storavisen.  Hovedpunktene er at landet har blitt en petrostat som saboterer de internasjonale klimaforhandlingene og bryter sine  egne klimaforpliktelser under Kyotoprotokollen. Grunnen er tjæresandindustrien i Alberta, der også Statoil er med.

The Guardian har også satt opp en egen klimaprofil på Canada som ett av 30 land å følge særlig med på under Københavnmøtet. Heller ikke denne levner Canada særlig ære.

Greenpeace mener det er på høy tid at sannheten om Canada kommer for en dag, og at regjeringen trekker statseide Statoil ut av den skitne tjæresandindustrien.

Flere medier har omtalt Obamas ’lekkasjer’ om at USA kan tenke seg å akseptere 14-20 prosent klimakutt innen 2020 som en positiv nyhet fram mot Københavntoppmøtet.

Forslaget om klimakutt for USA på 14 til 20 prosent av 2005 nivå innen 2020 er dessverre verken nytt eller ambisiøst.

Dette nivået er det samme som blir diskutert i den nye klimaloven, og tilsvarer ikke mer enn 0 – 7 prosent reduksjoner i forhold til 1990, som er det basisåret alle andre opererer med i klimaforhandlingene.

USA planlegger på toppen av dette å oppnå ‘kuttene’ gjennom store mengder tvilsomme klimakvotekjøp i utlandet, inkludert svært tvilsomme subnasjonale skogprosjekter. En ambisiøs klimaplan er nå så utvannet på reisen gjennom det politiske systemet at Greenpeace har karakterisert det som business as usual.

Norge og resten av verden må si klart ifra at dette dessverre er langtfra godt nok. Vi har en god anledning når Obama kommer til Oslo 10 desember for å ta imot Nobelprisen.

Truls

Barcelona; 3.november 2009: De afrikanske landene har nettopp avsluttet pressekonferanse under FNs siste klimamøte før København. I pressekonferansen krevde Algerie, Lesotho, Gambia og Kenya på vegne av Afrika-gruppen og de minst utviklete landene stans i klimaforhandlingene inntil industrilandene har forpliktet seg til minst 40% kutt fra 1990-nivå innen 2020.

Greenpeace ønsker den tøffe tonen fra utviklingslandene og Afrika velkommen, og tror de tydelige kravene kan bidra til å minne deltakerne på at det haster å finne konkrete løsninger. Mange virker å tro at klimaforhandlingene kun er et prateshow.

Særlig er det et problem at USA fortsatt er fullstendig fraværende i både klimaforhandlingene, gjennom nasjonale målsettinger og manglende finansiering. Det er på høy tid at utviklingslandene benytter sin rett til å påpeke problemet. Mens Kongressen diskuterer hvilke subsidier de skal gi fossilindustrien, snakker Afrika om overlevelse. Obama kan ikke fortsette å gjemme seg bak Kongressen. Han både kan og må sette ambisiøse vitenskapelig baserte klimamål nå.

Barack Obama kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris, men har ennå ikke annonsert om han vil delta på klimatoppmøtet i København som starter samme uke. Heller ikke EU har klart å samle seg om nødvendig finansiering eller store nok kutt.

Greenpeace og verdens klima krever at verdens ledere blir enige om en ny global klimaavtale i København i desember. Avtalen må være rettferdig, juridisk bindende og ambisiøs nok til at klimagassutslippene kan nå toppen allerede innen 2015 og skape millioner av grønne jobber.

• Rike land må redusere sine utslipp med minst 40 prosent innen 2020, og ta minst tre firedeler nasjonalt. Dette vil kreve energisparing, ny teknologi og nye grønne jobber.
• Rike land må overføre minst 110 milliarder Euro til de fattige årlig for å redusere CO2-utslipp, benytte ny teknologi, tilpasse seg klimaendringene og stanse tapet av regnskog
• Avskogingen må stanses innen 2020

Les Greenpeace analyse av Obamas klimapolitikk